Apotekerlærlingen og tømmermannen

Du har kanskje fått med deg at det er Ibsen-jubileum i år. I 2006 er det nemlig 100 år siden Henrik Ibsen døde. Skolemyndighetene feirer på sin måte, ved å vurdere om Ibsen ikke lenger skal være obligatorisk pensum i den videregående skolen. Ellers i samfunnet er det visst allminnelig enighet om at apotekerlærlingen fra Skien som la bort medisinflaskene og begynte å skrive, er tidenes største dramatiker her i landet.

Ibsen har etterlatt seg mange kjente verker og enda flere sitater fra disse verkene – sitater som lever videre på folkemunne. Ett av dem er dette utsagnet av legen Relling i «Vildanden»:

«Tar De livsløgnen fra et gjennemsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.»

Hele teaterstykket er bygd opp omkring denne påstanden, og ender da også i katastrofe. Ser vi bort fra «Vildanden» og vender oss til det virkelige livet, kan det ofte virke som om Ibsen har helt rett. Mange mennesker bærer på hemmeligheter, og ofte ser det ut til å tjene alles interesser at disse hemmelighetene ikke blir avslørt. La gå at livet fortsetter bak en maske. Men den ugreie fortiden gjør ingen skade så lenge den forblir i mørke, eller hva?

Tømmermannen Jesus fra Nasaret har, med respekt å melde, nådd enda større popularitet enn selv Henrik Ibsen kunne drømme om. Og han blir sitert oftere og i langt videre kretser enn forfatteren fra den norske litterære gullalderen. Ett av de mer kjente Jesus-sitatene lyder slik:

« Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»
(Johannes evangelium 8, 31-32)

En helt annen innfallsvinkel enn forfatteren til «Vildanden», altså. På en måte er Jesus mer på linje med tankegangen i de gamle norske folkeeventyrene, eller omvendt: At trollene sprekker når de kommer fram i sollyset. Men selv om Jesus viser oss at veien til frihet går gjennom erkjennelse av sannheten, er det heller ikke hans linje å avsløre og ydmyke folk i offentlighet. Mange av hans etterfølgere har riktignok misforstått dette. Derfor har gapestokken fått innpass også i kristne sammenhenger. Men den har aldri hatt noen legitim rett til å være der.

Å kjenne sannheten og bekjenne synder har nær sammenheng. Noen ganger er det nødvendig å gjøre opp med andre mennesker, ja, en sjelden gang til og med i det offentlige rom. Men det har aldri vært Jesu mening at bekjennelsen alltid skal foregå i full offentlighet. Det har aldri vært hans målsetting å kjøre folk til veggs. Bekjennelsen, oppgjøret, sannhetens erkjennelse er bare en nødvendig prosess for å komme ut i friheten. Jesus vil hjelpe oss til å gjøre den prosessen så lite smertefull som mulig. Den store nordiske evangelisten Frank Mangs, som jeg har hentet mye visdom fra, beskriver oppgjørs-prosessen som et kirurgisk inngrep. Den store kirurgen (Jesus) vil gjøre snittet så raskt og effektivt som mulig. Men det er helt nødvendig at inngrepet blir utført.

Jeg skriver dette til deg for at du skal forstå at det finnes en annen form for erkjennelse enn den som kommer fram i «Vildanden» og mange tilsvarende sammenhenger. Evangeliet handler ikke om å bli avkledd og uthengt, men om å bli overkledd med en ny og ekte identitet av rettferdighet (2. Korinterbrev 5, 2-4). Sannheten som setter fri er heller ikke bare (den negative) sannheten om oss selv, men vel så mye (den positive) sannheten om Jesus i vårt sted.

Maria var en hore. I alle fall ville vi kalt henne det i dag. Eller prostituert, om vi hadde ordlagt oss mer kultivert. En som solgte sex. En kvinne uten ære, og antagelig uten selvrespekt og uten snev av et positivt selvbilde. I møte med Jesus var hun en av dem som fikk oppleve sannheten som satte henne i frihet. Resultatet av denne frigjøringen kan vi lese om i Lukas evangelium 7, 36-50. Her møter vi en kvinne som bobler over av glede over det nye livet. Vi forstår at det må ha skjedd noe radikalt med henne, og det er åpenbart at denne revolusjonerende opplevelsen har funnet sted i møte med Jesus. Det geniale er likevel at Bibelen tier om den fortrolige samtalen de to i mellom. Vi får aldri vite når dette møtet fant sted, hvilke bekjennelser Maria kom med og hvordan Jesus ordla seg da han formidlet tilgivelsen til henne. Bibelen lar oss bare få være vitner til følgene.

Slik kan du også få møte Jesus til hjerterenselse og ny start. Oppgjøret dere i mellom i det private rommet trenger du aldri stå til rette for overfor andre mennesker. Ikke engang overfor sjelesørgeren din eller pastoren din eller den nærmeste familien, om du ikke finner det naturlig. Men resultatet av det nye livet vil du glede deg over å dele med andre. Enten du i utgangspunktet er hore eller madonna, gentlemann eller gangster.

Einar Vestvik